Beskrivelse
Den eksistensielle krigen er tilbake i Europa med full tyngde. Krigen i Ukraina er blitt triviell, men eskalerer stadig. Faren for bruk av kjernevåpen er større enn noensinne. Samtidig er Europa sterkt svekket, både økonomisk, politisk og militært. Og den amerikanske sikkerhetsgarantien er høyst usikker. Faren for at krigen også kan komme hit er overhengende.
Det er en utvikling det lenge har vært advart mot, men lenge har lykke vært bedre enn forstanden. Landets og befolkningens svekkede sikkerhet er i stor grad selvpåført av uansvarlige, kortsiktige og opportunistiske politikere, som har neglisjert den sivile beredskapen og avviklet mesteparten av Forsvaret.
Dét forteller politikerne deg helst ikke om. Dét feier de under teppet. Det gjør også de sikkerhetspolitiske fagmiljøene. Og media generelt har verken kompetanse eller motivasjon for å avkle de offisielle narrativene. Steiro er opptatt av at dette kommer allmenheten til kjenne, for hva er vel viktigere enn vår egen sikkerhet og landets og våre etterkommeres fremtid?
Øystein Steiro Sr. har en omfattende internasjonal bakgrunn fra Utenrikstjenesten og fra næringslivet. Han har arbeidet med økonomisk og politisk rapportering bilateralt og multilateralt i UD. Han har sett norsk utenrikspolitikk fra begge sider, og vært stasjonert i Storbritannia og i Iran og deltatt i EØS-forhandlingene. Han har arbeidet for Coca-Cola i Russland og for norske havbruksselskap i Nord- og Sør-Amerika.
I stedet for å ivareta befolkningen og landets sikkerhet, har naive norske politikere i stedet satt sin lit til internasjonal folkerett og prioritert innvandring, bistand, fredsmekling og klimatiltak i helt andre verdensdeler. Hensikten med den såkalte engasjementspolitikken har vært å bygge Norges omdømme som en humanitær stormakt.
At resultatene har uteblitt er én sak. At det måtte offentliggjøring av Epstein-filene til for å rette søkelyset nettopp mot de tre institusjonene som har størst betydning for Norges omdømme i utlandet – Utenriksdepartementet, Nobelinstituttet og Kongehuset – er en annen sak. Verst er det at mesteparten av Forsvaret ligger nede samtidig som krigen raser med uforminsket styrke i Ukraina.
Det må noen stilles til ansvar for. Målene for norsk utenrikspolitikk må først og fremst reflektere nasjonale norske interesser, så får engasjementspolitikk og andres interesser i andre verdensdeler komme i andre rekke, mener Steiro. Hva mener du?
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.